Etter flere dager med våt snø og to skritt tilbake sprakk skylaget opp rett før sola gikk ned i dag.
De neste dagene skal det bare regne - da håper jeg siste rest av snø i hagen forsvinner sånn at jeg kan begynne å vente på krokusen.
↧
Solnedgangsmåne
↧
Syng med det nebbet du har
Nebb er de delene av kraniet og kjevene som hos fuglene er dekket, og delvis erstattet, av et tykt lag med hornstoff, også kalt keratin. Nebbet hos fuglene er et allsidig redskap. Uten både tenner og hender må nebbet både fungere som et griperedskap og et redskap for å dele opp maten hos de fuglene som ikke sluker den hel. Det fungerer også som et forsvarsvåpen.
Nebbet kan fortelle oss mye om hva fuglene spiser. Nebbstørrelse og fasong har betydning for hvilken mat fuglene får tak i og foretrekker. Jeg har forsøkt å få en oversikt over sammenhengen mellom nebb og føde på de fuglene vi har i nærmiljøet. Dersom det er flere som vil lese deler jeg gjerne;
Nebbet hos fuglene i finkefamilien er kort og kjegleformet - velegnet til å ta frø og nøtter som er finkenes hovedføde. De spiser også bær og insekter. Finker med kraftigere nebb, som kjernebiteren, lever av kraftigere frø enn finker med tynnere nebb. De henter maten sin både på bakken og i trærne.
Meisenebbene er korte, men tykkelsen varierer. Meiser lever hovedsaklig av insekter, larver og andre virvelløse dyr. Om vinteren spiser de også frø og nøtter. Dersom de får tak i større byttedyr eller før kan de holde byttet med en fot og hamre med nebbet. På denne måten kan de faktisk åpne hasselnøtter på under en halvtime. Alle meisene har sterke bein og er ekspert på å henge opp ned mens de spiser.
Fuglene i trostefamilien har et tynt nebb. Både rødstrupen og svarttrosten spiser insekter, snegler og meitemark som den fanger på bakken. De kan verken henge på en ustødig meisebolle eller knekke store frø med nebbet. Dersom de kommer til foringsplassen vinterstid spiser de fra bakken eller forsyner seg fra en stødig gren. Om høsten tar svarttrosten også bær og frukt.
I spettefamilien har fuglene kraftige, meiselformede nebb som er velegnet for å hakke seg inn i bark og trær for å få tak i insekter og larver. Tungebenet er sterkt forlenget, noe som gjør at rungen kan strekkes langt utenfor nebbet. Tungen er i tillegg klebrig og dekket av små mothaker slik at insektene fester seg til den. Disse fuglene har også sterke bein med kraftige klør.
Hakkespettens hode utsettes for et kraftig sammenstøt hver gang nebbet treffer stammen. Grunnen til at den ikke får skader på nebb og skalle er at benmassen i skallen mange steder er ganske myk, og fungerer som en støtdempende pute.
Nebbet hos duefuglene er alltid kort, og ved roten har det et oppsvulmet, mykt hudparti. Nebbspissen er hard og hornaktig. Ringduen spiser korn, erter, raps, knopper på løvtrær og kløverblad om høsten. I tillegg spiser den insekter.
Svanene tilhører andefamilien og er store, langhalsede fugler. Mens sangsvane og dvergsvanebegge har rett nebb med et per eller mindre utbredt gult felt ved nebbroten, har knoppsvanen oransjerødt nebb med en tydelig oppsvulmet svart pannekul eller knopp. Hovedføden til knoppsvanen er forskjellige vannplanter som havgress, tjønnaks, ålegress og alger. Til en viss grad tar den også krepsdyr og bløtdyr, men det er usikkerhet rundt om fuglene oppsøker slik mat eller om det bare følger med planteføden.
Kråkefuglene har som regel et kraftig, svakt nedoverbøyd nebb og kraftige ben og føtter. De fleste artenehenter føden på bakken, men noen er også reirplyndrere og angriper og dreper andre fugler og smågnagere. De tar gjerne åtsler og avfall.
Fuglekongen tilhører sangerfamilien som og har et nebb som er kort og spisst. Det brukes til å plukke insekter fra barken på trær. Menyen består hovedsaklig av edderkopper, larver, insekter og insektegg. På foringsplassen hos oss spiser fuglekongen smulene etter de andre fuglene har forsynt seg med meiseboller.
Nebbet kan fortelle oss mye om hva fuglene spiser. Nebbstørrelse og fasong har betydning for hvilken mat fuglene får tak i og foretrekker. Jeg har forsøkt å få en oversikt over sammenhengen mellom nebb og føde på de fuglene vi har i nærmiljøet. Dersom det er flere som vil lese deler jeg gjerne;
 |
| 1)Bokfink 2)Bjørkefink 3)Grønnfink 4)Grønnsisik 5)Dompap 6)Kjernebiter |
Nebbet hos fuglene i finkefamilien er kort og kjegleformet - velegnet til å ta frø og nøtter som er finkenes hovedføde. De spiser også bær og insekter. Finker med kraftigere nebb, som kjernebiteren, lever av kraftigere frø enn finker med tynnere nebb. De henter maten sin både på bakken og i trærne.
 |
| 1)Blåmeis 2)Kjøttmeis 3)Svartmeis 4)Stjertmeis 5)Toppmeis |
Meisenebbene er korte, men tykkelsen varierer. Meiser lever hovedsaklig av insekter, larver og andre virvelløse dyr. Om vinteren spiser de også frø og nøtter. Dersom de får tak i større byttedyr eller før kan de holde byttet med en fot og hamre med nebbet. På denne måten kan de faktisk åpne hasselnøtter på under en halvtime. Alle meisene har sterke bein og er ekspert på å henge opp ned mens de spiser.
 |
| 1)Rødstrupe 2)Svarttrost |
 |
| 1) Grønnspett 2) Flaggspett |
I spettefamilien har fuglene kraftige, meiselformede nebb som er velegnet for å hakke seg inn i bark og trær for å få tak i insekter og larver. Tungebenet er sterkt forlenget, noe som gjør at rungen kan strekkes langt utenfor nebbet. Tungen er i tillegg klebrig og dekket av små mothaker slik at insektene fester seg til den. Disse fuglene har også sterke bein med kraftige klør.
Hakkespettens hode utsettes for et kraftig sammenstøt hver gang nebbet treffer stammen. Grunnen til at den ikke får skader på nebb og skalle er at benmassen i skallen mange steder er ganske myk, og fungerer som en støtdempende pute.
 |
| 1)Ringdue 2)Knoppsvane 3)Nøtteskrike 4)Fuglekonge |
Nebbet hos duefuglene er alltid kort, og ved roten har det et oppsvulmet, mykt hudparti. Nebbspissen er hard og hornaktig. Ringduen spiser korn, erter, raps, knopper på løvtrær og kløverblad om høsten. I tillegg spiser den insekter.
Svanene tilhører andefamilien og er store, langhalsede fugler. Mens sangsvane og dvergsvanebegge har rett nebb med et per eller mindre utbredt gult felt ved nebbroten, har knoppsvanen oransjerødt nebb med en tydelig oppsvulmet svart pannekul eller knopp. Hovedføden til knoppsvanen er forskjellige vannplanter som havgress, tjønnaks, ålegress og alger. Til en viss grad tar den også krepsdyr og bløtdyr, men det er usikkerhet rundt om fuglene oppsøker slik mat eller om det bare følger med planteføden.
Kråkefuglene har som regel et kraftig, svakt nedoverbøyd nebb og kraftige ben og føtter. De fleste artenehenter føden på bakken, men noen er også reirplyndrere og angriper og dreper andre fugler og smågnagere. De tar gjerne åtsler og avfall.
↧
↧
Fjellrev
Fjellrev (Alopex Lagopus)
Fjellreven omtales også som polarrev og arktisk rev, og er et lite rovpattedyr i hundefamilien. Det er den eneste revearten som har runde ører. Den er svært sjelden og finnes spredt i atskilte fjellområder i Norge. Dette er (i følge artsdatabanken) vårt mest truede pattedyr. I Sverige og Finland er den også en truet art, men i resten av utbredelsesområdet finnes det mange av den. Fjellreven har en svært tykk og tett pels som er tilpasset et arktisk klima. Den tåler temperaturer ned mot 35 minus uten å måtte øke forbrenningen.
Arten spiser det meste, og graver ned mat i perioder hvor den har mat til overs. Hare, egg, smågnagere, menneskeavfall, bær, planter og kadavre står på menyen. Fjellreven er dagaktiv og lever i små familiegrupper. Paringstiden er i mars-april, og valpene fødes ca 50 dager etterpå. I gode lemenår er det rapportert om kull på 25 valper, men 3-6 er mer vanlig. Hiene til fjellreven er store og ofte gamle. Wikipedia henviser til en undersøkelse der et hi var på 363 kvadratmeter, og ha 27 utganger. Fjellreven har et mer avslappet forhold til territorie enn mange andre i hundefamilien slik at flere rever noen ganger kan dele hi.
Arten finnes i fargevariantene hvit og blå. Den hvite er mest vanlig, og det er også den vi møtte da vi besøkte dyreparken i Kristiansand i påsken. Fjellreven blir 6-10 år ute i det fri, og opp til 20 år når den lever i fangenskap.
↧
Møte mellom mus og dompap
 |
| Dompapen har solsikkefrø på menyen. |
 |
| Så titter det en liten mus frem. Ser du den? |
 |
| Hvem er du? |
 |
| Først når dompapen snur seg vekk igjen tør musen å spise videre. |
Tidligere har jeg skrevet et blogginnlegg om da musen og kjøttmeisen møtte hverandre. Det finner du her.http://ugleloftet.blogspot.no/2012/10/hei-du-der.html
↧
Stjermeisen - helt plutselig!
Plutselig satt den bare der - på bakken mens jeg holdt på å ta bilder av kjøttmeisen i foringsautomaten over. En bitteliten hvit fugl som nesten forsvant mellom snø og solsikkefrø. Jeg fikk akkurat knipset tre bilder av den før den forsvant igjen, og glad var jeg for det for uten bildene hadde jeg ikke hatt sjans til å etterpå finne ut hvilken fugl det var. Fugleboka kunne fortelle meg at vi hadde hatt stjertmeisbesøk.
Senere har den kommet tilbake, og da har den hatt med seg hele slekta. Mengder av denne søte lille ballen med hale henger rundt i fugletreet og fråtser i undulatfrø. En av mine absolutte favoritter på foringsplassen. De er veldig sky, og forsvinner bare de aner en bevegelse innenfor vinduet. Når de først er borte kommer de ikke tilbake med det første, så det gjelder å nyte synet og stå helt stille.Stjertmeis (Aegithalos caudatus)
Utseende og lynne: Stjertmeisen er 14-16 cm lang og kjønnene er nesten like. Den lille meisen har kort, tykt nebb og veldig lang hale - eller stjert. Derav navnet. Ungfuglene mangler rosa farge og har kortere hale enn de voksne. Stjertmeisene ankommer ofte i flokk, og de høres godt på lokkelyden, selv om sangen høres sjelden. De er rastløse, svinser rundt og forsvinner ganske kjapt fra foringsplassen.
Tilholdssted: Den er relativt fåtallig i Norge, hekker mest i sør men er funnet opp mot Troms. Stand-, streif-, og trekkfugl. Den trives i åpen barskog og gjerne blandingsskog med mye undervegetasjon og fuktige kratt.
Føde: Stjertmeisen spiser insekter og andre leddyr, men også frø.
Reir og unger: Arten bygger kunstferdige kuleformede reir som er 15-20 cm høyt og har inngang fra den ene sien. Reiret bygges av strå, mose, lav, hår og andre fiber som er vevd sammen med spindelvev og kamuflert med lav og bark utvendig. Reiret er foret med tusenvis av små fjær og blir bygget av begge kjønn. Det ligger ofte i en liten busk noen meter over bakken. Fra midt i april til midt i mai legges 9-12 egg. Hunnen ruger i 12-13 døgn og ungene forlater reiret etter omtrent to uker. Ofte kommer det et nytt kull senere på sommeren.
↧
↧
Snøfri tomt
 |
| Påskelilje. Tror jeg. |
Det fortjener et eget innlegg - endelig er tomta helt snøfri!
9 dager senere enn i 2012 og 8 dager senere enn i 2011. Vi fikk god hjelp av regnet med de siste flekkene, og nå begynner telen å gi seg nedover i jorda også. Det passer fint, for nå står det ny og større terrasse for tur. Et av de siste prosjektene før vi så godt som har gjort noe med hele uteområdet og fasaden etter at vi flyttet inn.
Rundt omkring i hagen stikker det kjente og ukjente løkblomster frem overalt. Jeg planter nye hvert år, og husker å gjøre meg notater på denne tiden av året på hvor jeg skulle ønske jeg hadde plantet noen i fjor. Å skrive ned hva jeg plantet hvor gjør jeg med vilje ikke. Det finner jeg tidsnok ut, og det er spennende å gå og vente for å finne ut hva som kommer.
 |
| Det jeg lurer på om kan være snøklokker, impulsplantet tett inntil husveggen der snøen tiner aller først. Samme sted fotografert 15.april (øverst) og 17 april (nederst) |
↧
Isbadere
 |
| 1.kvinand (hunn) 2.grågås 3.sildemåke (eller svartbak?) 4.kvinand (hann) 5.landskap 6.laksand (hann) 7.laksand (hann) 8.stokkand (hann og hunn) 9.hettemåke |
Jeg fant en ny sti i skogen i går ettermiddag, en ny sti som viste seg å gå til en for meg ukjent del av vannet "vårt". Her var det våtmark og allerede yrende fugleliv, selv om isen såvidt har åpnet seg noen steder. Jeg må innrømme at jeg er pinlig utrent på disse artene, og bortsett fra stokkand, grågås og hettemåke er de fleste bare en salig blanding av sorte og hvite fjær. Jeg har allerede slått fast at målet for denne sesongen blir å lære meg så mange vadere, ender, gjess og måker som mulig.
For å få hjelp til å artsbestemme bilde nummer 1, 3, 6 og 7 fikk jeg hjelp på www.fugleforum.no
↧
Eksplosjonsfare
Snart eksploderer det i hagen. Hundrevis av knopper ligger klare og venter.
Jeg gleder meg!
↧
Par i hjerter
 |
| Bokfinkhannen har helt andre farger enn hunnen. |
Flere og flere av stamgjestene våre dukker nå opp med en make ved sin side for å spise frokost, lunsj, middag eller kveldsmat. Det er kurtisering og krangling og kjefting og jaging dagen lang. Jeg trodde ikke småfugler kunne lage så mye bråk, men når vi våkner til flokker på 40 skravlende bjørkefink om morgenen er det nesten sånn at vi må lukke soveromsvinduet.
 |
| Hos stjertmeisen er kjønnene så godt som like. Mot slutten av vinteren mener jeg likevel å kunne se at de delte seg opp i par som fulgte hverandre tett før de ble borte fra foringsplassen. Kanskje dette er en hann og en hunn? |
 |
Dompaphannen har knallrødt bryst. Disse kommer aldri alene. Ser jeg den ene er den andre aldri langt unna. (Bokfink i bakgrunnen) |
 |
| Bjørkefinhannen har sort hodeparti der hunnen er mer brunlig. Disse ankommer alltid i store flokker. |
 |
| Hos grønnfinken har hannen mer klargrønn farge. Det ser ut som mating er en del av kurtiseringen. |
Hos meisene er kjønnene stort sett like, eller med relativt små forskjeller som er vanskelig å få øye på for en utrent som meg. På finkene er det enklere å se hvem som er hann og hvem som er hunn. Hannen har som oftest flere og sterkere farger enn hunnnen.
 |
| Hannen hos kjernebiterne har mer rødt i brunfargen på hodet enn det hunnen har. (Bokfink i bakgrunnen) |
 |
| Også hos grønnsisiken er det hannen som har pyntet seg mest og er klargul der hunnen er mer spettet. |
Svarttrosten som har overvintret her har fått seg kjæreste. I tillegg har det dukket opp flere svarttrostpar, de er de siste som forlater foringsplassen i skumringen.
Fuglekongen, eller furulusa som den noen steder omtales som, har også tatt med seg en make. Hos disse ligger forskjellen i fargen på "kronen". Hannens krone er mer oransje enn hunnens. Rødstrupen har også fått seg make, og spettmeisen og ringduen dukker alltid opp parvis til måltidene.
 |
| Hannen hos svarttrosten er sort mens hunnen er mer brun og spettet i fargen. |
↧
↧
Maurinvasjon ved pallekarmene
"Mamma det er maur her!" ropte minstemor da sola akkurat hadde tint vekk snøen rundt pallekarmene. Maur kan være sjarmerende og greit det, i små mengder - men det vi opplevde i pallekarmene i fjor var ikke små mengder. Da jeg luktet lunta og ingenting ville vokse spadde jeg noen centimeter ned i jorda blant det som skulle blitt reddik, salat og løk. Der bokstavelig talt veltet det frem med egg og maur. De gikk til angrep på både meg og minstemor som sto ved siden av meg, så det var ikke et frydefullt gjensyn.
I fjor prøvde jeg alle mulige kjerringråd. Fra bakepulver til kanel og fun light. Til slutt byttet jeg ut all jorda i den mest angrepne pallekarmen, men det ble dårlig med grønnsaker å høste på oss, noe som var trist og frustrerende.
Jeg liker ikke å bruke gift i hagen, og unngår det i det lengste - men i år vil jeg høste mine egne grønnsaker - ikke sloss mot maurene. Jeg forsøker i det lengste å strø bare rundt karmene, og ikke oppi jorda der jeg til nå har ønsket å dyrke økologisk.
Dersom det er noen som har effektive råd mot maur å dele setter jeg stor pris på det. Både forebygging og behandling er aktuelt.
↧
Årets første blåveis
 |
| Ikke helt der enda, men snart - snart! |
↧
Linerledans
I går gikk jeg ned til vannet for å se om isen hadde sluppet taket. Stien dit vært helt ufremkommelig i ukene etter påske med mye vann og is. Nå var stien nesten tørr, og jeg kom meg helt ned.
↧
Minstemors markjordbær
Minstemor liker å være i hagen sammen med meg. Hun liker å hjelpe til, og vil vite hvilke blomster som kommer hvor og hvorfor jeg gjør som jeg gjør og hvorfor ulike planter liker ulike ting. I fjor hadde storebroren sin egen potte med en stor solsikke, og i år ville minstemor også gjerne ha noe helt eget i hagen.
I helgen fjernet jeg mer plen rundt pallekarmene, og i kanten var det mange små avleggere av markjordbær. De fikk jeg meg ikke til å kaste, og nå har de fått nytt liv i minstemors egen lille hage. Små markjordbærplanter egner seg fint som det første hageprosjektet til barna. De tåler røff behandling både under planting og etterpå. De er tilgjengelige og har allerede spiret, de er gratis, trives i potter, vokser fort, gir mange avleggere og resultatet kan spises. I mangel av markjordbær kan vanlige jordbærplanter eller markjordbær også brukes.
![]()
Som med all krukkehaging er det lurt å sørge for skikkelig drenering. I denne potten slo jeg inn en spiker flere ganger 2-3 cm opp fra bakken for å sørge for at regnvann og vann fra en ivrig liten hagehjelper ikke drukner plantene. Noen steiner i bunnen under jorda er også lurt. På potter som allerede har hull i bunnen er det ikke nødvendig å slå hull, men jeg foretrekker potter med selvlagde kanthull. Da renner ikke alt vann ut med en gang, noe som kommer godt med på tørre sommerdager.
I helgen fjernet jeg mer plen rundt pallekarmene, og i kanten var det mange små avleggere av markjordbær. De fikk jeg meg ikke til å kaste, og nå har de fått nytt liv i minstemors egen lille hage. Små markjordbærplanter egner seg fint som det første hageprosjektet til barna. De tåler røff behandling både under planting og etterpå. De er tilgjengelige og har allerede spiret, de er gratis, trives i potter, vokser fort, gir mange avleggere og resultatet kan spises. I mangel av markjordbær kan vanlige jordbærplanter eller markjordbær også brukes.
Som med all krukkehaging er det lurt å sørge for skikkelig drenering. I denne potten slo jeg inn en spiker flere ganger 2-3 cm opp fra bakken for å sørge for at regnvann og vann fra en ivrig liten hagehjelper ikke drukner plantene. Noen steiner i bunnen under jorda er også lurt. På potter som allerede har hull i bunnen er det ikke nødvendig å slå hull, men jeg foretrekker potter med selvlagde kanthull. Da renner ikke alt vann ut med en gang, noe som kommer godt med på tørre sommerdager.
↧
↧
La humla suse
Humlen trenger hjelp - bestanden er sterk nedgang og det blir færre og færre av dem. Det har gått så langt at enkelte humlearter er i ferd med å bli helt utryddet. Humlen er viktig for pollineringen i i naturen og uten humler blir det mye mindre av både frukt, grønnsaker og frø. Humlebestanden lar seg lett påvirke av landbruk, skogbruk og andre aktiviteter. Humlens hovednæring er nektar og de samler pollen som mat til avkommet.
Humlene er hjertelig velkommen i hagen vår - både i blomsterbedene og under terrassen. Jeg legger gjerne til rette for at det blir enda flere av dem. Anne på Norges største hageblogg Moseplassen har startet en bloggserie for å sette fokus på humla, fortelle om humlas utfordringer og inspirere andre bloggere til å hjelpe humla. Hun har blant annet laget en bloggpost om humlevennlige planter. og laget en egen side hvor hun har samlet humlelenker. Tar du utfordringen og sprer humlebudskapet på din blogg?
↧
På leting etter fuglereir
Jeg øver meg på å finne fuglereir. Det går bedre og bedre for hver eneste skogstur.
Tiden før løvet spretter er en fin tid å øve seg, da er fjorårsreirene lettere å få øye på, og man forstyrrer ikke fugler som har lagt egg eller fått unger. Å klare å finne ut hvilken art som har bygget reirene jeg finner får komme etterhvert.
↧
Våren kom på 10 dager
På 10 dager har hagen gått fra vinter til vår. Fra snø over store deler av tomta til tørt og fint, med maur og blomster i bedene. Disse ble plantet i fjor på det stedet som varmen fra huset gjør at først blir snøfritt. Helt inntil husveggen på skyggesiden står vinnerne i konkurransen om å blomstre først i hagen i år, hårfint forran krokusen som kom på andreplass.
At hagens første blomstring i år kom 1 måned og 8 dager (!) senere enn i fjor velger jeg å overse.
Nå håper jeg noen kan fortelle meg hva vinneren heter - det har jeg nemlig glemt!
↧
Et lyseblått egg
Reiret jeg skrev om for et par dager siden var visst ikke fra i fjor likevel. Da jeg bestemte meg for å titte oppi det i går ble det plutselig helt tydelig hvem det var som hadde bygget det. Hun lå nemlig oppå, og var musestille i håp om at jeg bare skulle gå forbi.
Jeg gikk ikke forbi, men nærmet meg rolig og forsiktig til hun fløy litt unna. Gjett om jeg var spent da jeg tittet over kanten for å se hva hun lå på.
Et lyseblått egg med brune prikker! Utrolig vakkert - men jeg klarte å motstå fristelsen til å ta på det. Jeg tok et par kjappe bilder og skyntet meg unna slik at svarttrostmammaen fikk fortsette å ruge i fred.
Svarttrosten legger som oftest 3-6 egg. Jeg skal titte innom reiret for å se om det kommer flere egg i løpet av helgen - også skal jeg ikke forstyrre henne mer før om et par uker. Da er forhåpentligvis årets første kull med unger klekket. Svarttosthunnen går ofte rett mating av et kull til ruging på neste, så det kan bli spennende å følge med på henne utover sommeren. Mer om svarttrosten kan du lese her.
↧
↧
Formiddagsmat
Etter at vi begynte arbeidet med ny terrasse og flyttet foringsplassen noen meter har vi ikke sett ekornet "vårt". Disse bildene er tatt rett før den siste snøen forsvant. Som vanlig tok det seg god tid med formiddagsmaten, mens det passet godt på at ingen farer nærmet seg.
På denne tiden av året er det ekstra spennende å følge med - kanskje viser ekornet seg å være en dame som får patter på magen etterhvert? Eller en herremann som tar med seg fruen og barna til foringsplassen?
Jeg håper han eller hun stikker innom igjen snart, med eller uten familie.
↧
Hjemmelaget nattkamera
Vi har ikke viltkamera, og skal jeg være realistisk så blir det nok en stund til det blir anskaffet også. Det jeg derimot har er gode ideer, og en mann som hjelper til med den praktiske gjennomføringen. Sist jeg tok bilde av grevlingen var det bare en tilfeldighet som gjorde at jeg oppdaget den i stupmørket rett utenfor stuevinduet. Jeg åpnet terrassedøren og der sto den. I ettertid har jeg skjønt at det ikke var første gangen - og heller ikke siste. Meiseballer forsvinner, det samme gjør epleskrotter. En gang fikk den litt rå ørret og borte ble det, men uten at jeg fikk se noe som helst.
Jeg ville ha lys! Jeg ville ha lys og noe som fortalte meg at det er noe som rører seg i hagen. En tur på Biltema og denne bevegelsesaktiverte solcelledrevne lampen ble med hjem. For å få den nært nok matfatet til grevlingen ble bakdelen på lampa montert opp på en stokk som kan flyttes rundt i hagen etter behov - og tas inn når det er regn.
Nå er det ingen dyr som kan snike seg rundt i hagen vår usett på kvelden. Skal herr grevling ha mat må han finne seg i å posere på noen bilder samtidig. Kvaliteten blir best når det er helt mørkt i stua og når herr grevling står helt i ro.
↧
Regn
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
En er en, og to er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
(Sigbjørn Obstfelder)
↧