Svarttrosten er den av våre besøkende fugler som har mest personlighet. Den samme fuglen kommer igjen hver dag, forventer både havregryn og rosiner på bakkenivå og lar seg absolutt ikke skremme av at jeg beveger meg innenfor vinduet eller kommer ut. Da sitter den der i snøen og ser på meg med sine trillrunde øyne med oransje kant rundt. Svarttrosten vår kan også være skikkelig humørsyk. Da jager den de andre fuglene rundt i trærne, og lar ingen andre nærme seg matfatet. Særlig hardt går det ut over rødstrupen som er en konkurrent til den maten som havner på bakken.
Svarttrost (Turdus merula)
Utseende og lynne; Svarttrosten blir 26-28 cm lang. Kjønnene er ulike, mens hannen er sort med oransje nebb er hunnen er spettete brun og grå. På brystet og strupen har hun brunsvarte flekker og nebbet hennes er mørkebrunt. Ungfuglene ligner hunnen. Tilholdssted; Svarttosten liker seg best i løv- og blandingsskog med både kratt og lysninger. Den finnes også inne i byene. Svarttrosten er vanlig over det meste av Norge selv om den er fåtallig i Nord Norge. Tidligere var den en sky skogsfugl, men har det siste århundret tilpasset seg tettbygde strøk. Dette har igjen ført til at den har økt i antall. Fugler som holder til lengst nord i landet trekker sørover på vinteren.
Spiser; Hovedsaklig består menyen av mark, snegler og insekter som den tar på bakken. Særlig etter regnvær kan svarttrosten komme på besøk med hele familien sin og forsyne seg av mark som må trekke opp til bakken. De trekkes opp med nebbet. Om høsten tar svarttrosten bær og frukt, særlig epler.
Redebygging; Hunnen bygger det store reiret som består av strå og visne blader som er vevd sammen med jord og røtter. Detligger i en kløft, inntil en trestamme, andre ganger på en stubbe, i en bygning eller på bakken. I Norge har svarttrosten ofte to kull, sørover i Europa kan de ha opptil fire. De legger 3-6 egg i perioden april til juli. Hunnen ruger i 13-14 døgn og ungene mates av begge foreldrene inntil de blir flygedyktige et par uker etter klekkingen. Hunnen går da gjerne direkte over til å ruge på neste kull, slik at hannen må mate alene til de klarer seg selv.
Disse artene har besøkt hagen hittil i 2013;
(Trykker du på navnet til fuglene kommer du direkte til artens fugleportrett)
1) Spettmeis
2) Kjøttmeis
3) Blåmeis
4) Skjære
5) Flaggspett
6) Svartmeis
7) Løvmeis
8) Svarttrost
9) Nøtteskrike
10) Pilfink
11) Grønnfink
12) Kråke
14) Dompap
15) Grønnspett
16) Stjertmeis
17) Toppmeis
18) Grønnsisik