Vi har ikke viltkamera, og skal jeg være realistisk så blir det nok en stund til det blir anskaffet også. Det jeg derimot har er gode ideer, og en mann som hjelper til med den praktiske gjennomføringen. Sist jeg tok bilde av grevlingen var det bare en tilfeldighet som gjorde at jeg oppdaget den i stupmørket rett utenfor stuevinduet. Jeg åpnet terrassedøren og der sto den. I ettertid har jeg skjønt at det ikke var første gangen - og heller ikke siste. Meiseballer forsvinner, det samme gjør epleskrotter. En gang fikk den litt rå ørret og borte ble det, men uten at jeg fikk se noe som helst.
Jeg ville ha lys! Jeg ville ha lys og noe som fortalte meg at det er noe som rører seg i hagen. En tur på Biltema og denne bevegelsesaktiverte solcelledrevne lampen ble med hjem. For å få den nært nok matfatet til grevlingen ble bakdelen på lampa montert opp på en stokk som kan flyttes rundt i hagen etter behov - og tas inn når det er regn.
Nå er det ingen dyr som kan snike seg rundt i hagen vår usett på kvelden. Skal herr grevling ha mat må han finne seg i å posere på noen bilder samtidig. Kvaliteten blir best når det er helt mørkt i stua og når herr grevling står helt i ro.
