Lykkelig over at ekornet stakk innom en morgen sist uke, og fornøyd med at jeg hadde tid å fotografere det før jeg dro på jobb, satt jeg helt i egne tanker med kameraet innenfor vinduet. Er man et lite ekorn har man imidlertid ikke tid til å sitte i egne tanker, og godt er det. Han tittet og strakte seg og tittet og stakte seg og hadde ikke den samme roen som han pleier å ha når han riktig skal kose seg med frokosten. Plutselig hoppet nabokatten frem fra hushjørnet, og både den og ekornet forsvant på et blunk inn i skogen. Jeg måtte dra rett etterpå, og gikk hele dagen og lurte på om ekornet hadde klart seg eller ei.
Det tok flere dager uten ekornbesøk og jeg begynte å ane det verste. I dag tidlig var han imidlertid på plass igjen, og jeg puster lettet ut. Det er tydelig at han vet å passe på seg selv. Det er nok ikke første gangen han må flykte fra nabokattene.
Et bilde fra tidligere kattebesøk. De er fine dyr de også, men jeg skulle så gjerne ønsket meg en måte å holde dem unna akkurat vår hage.
