Toppmeis - Kul frisyre

Toppmeisen gjør meg i godt humør. Ikke bare er den uredd og nærgående, den ser tøff ut og har fin fasong, mønster og ikke minst sveis. En fugl det både er lett å kjenne igjen og å huske navnet på.

Toppmeis (Parus cristatus)

Utseende og lynne: Toppmeisen blir ca 12 cm lang. Kjønnene er like og hodetoppen gjør det nærmest umulig å forveksle den med andre fugler. Det er bare to topplerkearter og sidesvans som også har topp. Ungfuglene har kortere fjærtopp enn de voksne og mindre utpregede svarte hodetegninger. Arten er lite sky men besøker fuglebrett mindre hyppig enn andre meiser.

Tilholdssted: I Norge hekker toppmeisen i barskog over mesteparten av Sør-Norge opp til Nord-Trøndelag. Før var arten sjelden på vestlandet men har nå økt i antall der også. Toppmeisen er en standfugl som streifer lite omkring. Arten hekker i både gran- og furuskog men er vanligst i furuskog. Den trives på fuktige steder og går ikke over barskogrensen på fjellet.

Spiser: Arten spiser både insekter og edderkopper samt andre leddyr i sommerhalvåret. På vinteren spiser den mest frø av gran og furu. Den hamstrer maten ved å bite hode av larver og feste byttet til hamstringslagrene ved hjelp av den klebrige kroppsvæsken som tyter ut.

Redebygging: Toppmeisen er en huleruger som kan benytte gamle spettereir. I motsetning til andre meiser er det imidlertid mest typisk at toppmeisen hakker ut reiret selv i morken ved. Hunnen både hakker ut og bygger reiret selv. Det består av strå, mose, hår, planteull og noen ganger fjær. Reirskålen bygges på et underlag av mose. Fra midten av april til midt i mai legges 3-7 egg. De ruges av hunnen i 15-16 døgn og ungene mates med insekter av begge foreldre. De blir flyvedyktige og forlater reiret etter ytterligere 19-21 døgn.