Blåmeisungene hadde lenge fast base i hagen, og de stikker enda innom, til tross for at vi i en periode har trappet ned matingen. De har etterhvert lært seg å spise selv. Det var morsom prosess og det gikk hardt for seg. Hvis man skal ha noe mat med så mange søsken gjelder det tydeligvis å stå på krava.
