Grønnspetten - vårkurtiseringen har startet

Mange morgener den siste tiden har vi våknet av lokkelydene til grønnspetten. Den har tydeligvis begynt å kjenne at våren nærmer seg, og er på jakt etter make. I skogen nær huset vårt er det et dødt tre som enda ikke har falt ned. Tidligere år har dette vært flaggspettens faste kurtiseringssted. I år ser det ut som den får konkurranse av den større og mer bråkete fetteren sin. Jeg har tidligere bare fått små glimt av denne, og aldri før klart å få tatt bilder, så jeg er godt fornøyd med at den fikk svar fra en annen grønnspett lenger inn i skogen, og at de tok seg god tid;




Grønnspett (Picus viridis)

Utseende: Grønnspetten er 35-37 lang og er på grunn av fargene lett gjenkjennelig. Den forveksles av og til med gråspetten som har mindre sorte tegninger i ansiktet og en rød panneflekk der hele issen er rød hos grønnspetten. De unge grønnspettene har svakere farger og er mer spettete. Kjønnene er nesten like, men hannen har en rød stripe i den sorte skjeggstripen som hunnen ikke har. Grønnspetten sees (og høres) ofte i flukt, der den gulaktige overgumpen (nederst på ryggen mot stjerten) synes godt. I motsetning til Flaggspetten trommer denne hakkespetten sjelden.

Tilholdssted: Fuglen trives i gammelt kulturlandsskap, løv og blandingsskog samt parker og skogholt. I Norge er den ganske vanlig opp til Bodø, men observeres bare sporadisk lenger nord. Standfugl som enkelte år trekker sørover.

Føde: Grønnspetten lever stort sett av maur, og sees derfor ofte på bakken. Selv vinterstid finner den frem til tuer under snøen og hakker hull på dem. Da kan den grave seg opp til en halv meter ned i bakken for å hente ut maur med den 15 cm lange tungen sin. Vintre hvor det kommer mye snø kan gå hardt utover bestanden. Den tar også larver i morkne stubber og kan spise rognebær om høsten.

Redebygging: Begge kjønn bruker omtrent en måned på å hakke ut reirhullet som ligger høyt oppe i et løvtre. Ofte begynnes gamle reir. 4-9 egg legges i midten av mai. De ruges av begge foreldrene i 17-19 døgn. Ungene mates med maur inntil de blir flygedyktige og kan forlate reiret når de er i underkant av en måned gamle. De mates enda noen uker.